Bokmålsordboka
kulekjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kulekjøring | kulekjøringen | kulekjøringer | kulekjøringene |
| hunkjønn | ei/en kulekjøring | kulekjøringa | ||
Opphav
av kul (1Betydning og bruk
gren av skidisiplinen fristil (2) der en kjører i kjappe svinger og med innlagte hopp ned en bratt bakke med mange store kuler